Natteravneren (natt 3)

Da var tredje natt unnagjort, og bare to gjenstår. Jeg begynner å kommer inni døgnrytme, og og nattempoet. Det er litt av et kjør. Fra kveld til morgen. Og det er alltid like kjekt å si med en våken stemme, til trøtte morgentryner; "God morgen!". Også er det noen som er litt mer våken enn andre, og skryter av de nystekte bollene. Det er så utrolig kjekt. Det gjør meg glad.

I løpet av de siste nattevaktene har jeg funnet ut hva som er det værste jeg gjør igjennom en nattevakt. Noen vil kanskje tro alle kundene som skal ha hamburgere. Ja, det er stress, og lite kos, men det er en ting som er værre. Å kutte løk! Løk er forferdelig. Løk er trist. Løk svir. Nei, for min del hadde vi ikke trengt løk på stasjonen. Jeg går å gruer meg hver natt. Uff. Nei, jeg er enig i diktet til Inger Hagerup:

"Tomaten henger i solen,

og tenker fornøyd som så:

Stappfull av vitaminer,

gleder jeg store og små.

Men løken ligger i kjelleren,

og grubler stumt på sin gåte:

Hva kan det være i veien med meg,

som bare får folk til å gråte?"