Skitt jakt folkens

Siden jeg har bestemt meg for å bo hjemme et halvt år, og hvis jeg i det minste skulle komme i kontakt med noen her oppe, så var jeg nødt til å ta meg en tur på jakt. For har du en mening om jakt her i distriktet, har du vett i hodet. 

Så på lørdag altså stod jeg opp tidlig, tok på meg min grønne tur-bukse, ull fra topp til tå, og selvfølgelig kameraet. Jeg var klar for å få noen gode bilder av både elg og rådyr, og gjerne andre dyr også som ville dukke opp. 

Det pleier å være med en gjeng, men denne gangen var det bare meg, pappa, og Terje, og hunden hans Kongo. Jeg og pappa tok beina fatt, og gikk opp til posten vi skulle sitte på. Nei, ikke brev-post, men en plass vi skulle sitte klar med geværet. Ja for de har et eget jaktspråk disse jaktfolkene. Ord som "skitt jakt", "los", og ord jeg ikke skal prøve meg på engang. 

Der satt vi, på hvert vårt sitteunderlag, og sa ingenting. Spenningen steg da det kom melding på høytaler at noe nærmet seg, og bjeffingen kom nærmere og nærmere. Men ingenting skjedde. De forsvant. Og vi ble sittende der i fire timer, til tærne mine ikke fantes lenger. Brrr. 

Frosne som pinner kom vi hjem. Akkurat da tenkte jeg; aldri mer, men i senere tid ser jeg litt sjarmen i det, ihvertfall når de snakker om at de pleier å ha bålkos og den slags. Jeg har ihvertfall en mening å dele med mine kommende kontakter her oppe. :) 

Det var koselig når hele familien var samlet på lørdagen. Føltes som julaften. Synd det ikke blir sånn, men så er det jo kremen som er igjen som jeg pleier å trøste mamma med. :) På søndagen var vi på bedehuset her hjemme og hadde juletrefest. Det er fest. :) Og et eller to familiebilder ble det før alle reiste hver sin vei. ... 

Helgen forsvant fort, mandagen kom, og mamma skulle ha forening. Jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å ha min første lille minikonsert. :D Ja, de sier at de fleste sangkarrierer ofte starter sånn, hjemme i stuen. Vi får nå se da... 

Jeg er ferdig med alle julegaver. Ikke at det er en lettelse, for det er noe av det kjekkeste jeg gjør når det nærmer seg jul. Så gaver blir det også til noen i år. Desverre ikke alle, for økonomien strekker ikke så langt. Skulle gjerne tatt for meg alle bekjente hvis det var mulig. 

Det nærmer seg jul, og snøen har begynt å falle her på sørlandet. Hadde det vært Jæren, hadde nok de aller fleste spent på seg skiene og tatt seg en tur, men det er enda en stund til det skjer her. Men det gleder meg at det blir en hvit jul i år og.