Jeg lider av et syndrom.

Etter nesten nitten år i denne verden, og nesten tolv år på skolenbenken har jeg nå funnet ut av at jeg lider av et syndrom. Ingen forskere har funnet ut noe hjelpende medikamenter eller noen alternativ behandling mot sykdommen. Det kommer helt av seg selv, og er ikke arvelig. Men kan være smittsom.

Å-sette-seg-ned-å-lese-på-prøve-syndromet!

Det er en helt forferdelig påkjennelse å ha trang til å gjøre alt mulig annet for å ikke lese på prøve. Gå på butikken, se på tv/film, spille gitar, sove, vaske rommet(i ytterst få tilfeller), skrive på bloggen, spise(ikke minst!) osv. Men samtidig har du dette da hengende over deg, som en ballong som er i ferd med å sprekke av skoleleihet, at du må lese på denne prøven. Klokka begynner å nærme seg tolv, ett, to, du er på første side enda, og tenker: jeg kommer til å stryke, jeg kommer til å stryke...! hva skal jeg gjøre!?!