Når Gud kaller!

"For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt" (Apg 22,15) Dette bibelverset fikk jeg for et par dager siden. Har egentlig vært i tankene mine siden. Tanken på at jeg kan være et vitne for andre mennesker om at èn får evig liv ved troen på Jesus Kristus. For hvordan kan andre høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan èn tro på noe èn ikke har hørt om? Slik står det ganske ordrett i Romerne 10. Og det er ordrett sant og. Folk må få høre budskapet før de kan tro på det, det er jo opplagt. Og helst flere ganger. Og èn trenger ikke bli gammel og vis for å forkynne. Nei, tvert imot. "La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet" (1Tim. 4,12) Èn trenger heller ikke bare stå på talerstolen for å forkynne, men forkynne i hverdagslivet. I de gjerninger èn gjør, som èn gjør i løpet av en dag. Høres det vanskelig ut? Veldig vanskelig. Men hvis èn konsentrer seg om det, blir det en vane til slutt. Akkurat som alle de ugudlige ting vi gjør, er blitt til en vane. Tenk om Guds ord kunne bli til en vane. Å følge Guds ord.
"Gir du djevelen lillefingeren, tar han snart hele hånden" "Det nytter ikke å si ja til Gud, uten samtidig å si nei til Satan" (boken: Lyskasteren) Vær obs på djevelen. Han frister når du minst aner det. Du klarer kanskje ikke alltid følge Bibelen etter punkt og prikke, men fortvil ikke. For det er rett og slett umulig! Det er ikke dermed sagt at det ikke gjør noe at èn synder, men at èn er bevisst på å ikke leve i synd. Og huske på: "Jesu blod er nøkkelen til selve Himmelen" "For deg det var at Jesus døde, så du fra synden kan bli fri. For deg det var han måtte bløde, for evig frelse deg å gi" (boken: Lyskasteren) Han døde for deg, for å utslette din synd. Og når synden er slettet ut, gir Han ikke slipp på deg. Nei, Han vil rettlede deg videre gjennom livet, og vise deg veien du skal gå. Han vil gi deg råd med Hans øye. (Sal. 32,8) Han vil rettlede deg i livet når du er på ville veier, og Han vil rettlede deg som et vitne på Jesus. Når jeg reiser ut og forteller at "Han er veien og sannheten og livet. Og at ingen kommer til Faderen uten ved Han"(Joh. 14,6), så er han med meg.
Fantastisk.
Men noen ganger faller det samtidig en tanke inn, "min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"(Sal. 22)
Les i 1Joh. 1,9: "Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet" "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv" (joh. 3,16)
Enda mer fantastisk.
Så fantastisk at jeg vil fortelle det videre. ...til DEG. "For meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium"(Apg. 20,24) Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, og dette må jeg gjøre så lenge det er dag. For natten kommer da ingen kan arbeide. (Joh. 9,4) Vi må vinne mennesker NÅ, før det er for sent. FØR Han kommer igjen. "Jeg vil gi dere framtid og håp, sier Han. Og dere skal påkalle meg, og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere" (Jer. 29, 11-12) Jeg ber for alle dere som er ute å forkynner Hans ord. Både dere som er langt av sted (min tvillingbror, Geir, som er i Palestina, og tante og onkel, m/søskenbarn som er i Kenya), og dere her i Norge (Kjersti Helen og Stian, og Wenche). Vi trenger Guds ord, og bønn hvor vi enn er. "Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk" (Fil. 4,6) For Han er med dere inn til verdens ende.

"Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten, enda jeg før var en spotter og forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg handlet uvitende i vantro. Og vår Herres nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet! Amen" (1Tim. 1,12-17)