Opp på fjellet skulle vi

Jeg våkna opp av at sola skinte gjennom gardiene. Tusla meg opp av senga, og så at klokka allerede var passert ett. Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg plutselig lyst til å ta meg en tur opp på fjellet hjemme. Jeg fikk med meg Ole Bjørn(lillebror), og vi pakka sekken med melkesjokolade, brus og vann.

På med joggebuksa vandra vi oppover, med ingen anelse om hvor vi skulle gå eller hvor vi endte opp. Men oppover gikk vi.

Vi gikk og gikk, og trodde i hver bakke at når vi kom på toppen her, da var vi framme. Vel oppe på en topp fant vi ut at dette var feil topp. Hmm.

Med godt mot vandret vi videre. Opp og inn. Helt til vi kom til et stup på baksiden av fjellet. Nå har vi gått litt feil tenkte vi.

Etter en stund til kom vi omsider frem. Pust. Fram med sjokoladen og brusen. Nå var det bare å nyte utsikten. Kamera hadde vi også med, så bilder ble det.

Hjemme

Ole Bjørn nyter en

vel fortjent cola

Ehm, ja..

sånn er vi bare

Sola begynte å gå ned, og det ble kaldt. Tenkte det var på tide å finne veien hjem igjen. Kunne jo aldri vite hvor langt det var ned igjen.

Veien ned og hjem tok ca bare et kvarter-20 min. Det vil si; vi gikk en kjempe omvei. Men for turen sin skyld var det kjempe koselig! Takk for en fin tur Ole Bjørn, den kommer jeg til å huske.