Hvorfor er det så vanskelig å tro?

Hvorfor er det så vanskelig å tro? Hvorfor er det så vanskelig å tro at Jesus er Guds sønn, og at Han gav livet sitt for meg? Er det for godt til å være sant? Trenger vi å se det i virkelighet, før det går opp for oss? Trenger vi å se Han si det? Vi tror jo litt på gammel historie som vi ikke har sett, bare når det ikke handler om Jesus. Hvorfor er det sånn?

Og hvorfor er det bare noen som får oppleve det sikre følelsen, at Han har vært der, at Han har omvendt de og vist de veien? Har følelser betydning? Jeg tenker med meg selv at om jeg kanskje ikke hadde vært en kristen hele livet, ville det skjedd en stor forvandling? Ville jeg ha hørt hans stemme, ville jeg kjent Den Hellige Ånd på kroppen, ville jeg følt meg nærmere Gud? Det sies at troen er intet annet enn tillit til Guds nåde. Kan det være så enkelt?

Det står skrevet, for hver den som tror på Han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Vi kaller det den lille bibel. Ikke fordi det betyr så lite, for det er virkelig disse ordene som betyr noe. Det er viktig å tro. Men kanskje mer viktig å virkelig mene det en tror. Tenk; uten troen på Jesus, ikke noe evig liv. Det forteller meg det jeg trenger å vite. Og at det derfor er dette spørsmålet som er så utrolig viktig: Har jeg denne troen? Tror jeg at Han døde for meg, og stod opp igjen? Klarer jeg å gi livet mitt til Han, uten å føle at jeg må gi noe 
tilbake? Betyr Han så mye for meg at jeg ville prioritert bibellesing og tid med Han, framfor å sove? Trenger jeg Han så mye? Er jeg et søvning menneske?