Tromsø på en helg

Helgen var kommet, og vi satt i peisestua på Bildøy bibelskole, kikket rundt oss, og lurte på hva vi skulle finne på denne helga. Klokka var passert fem på fredagskvelden. Sola var gått ned, og folk hadde reist hjem, eller til gode bekjente. Plutselig kom tanken; skal vi ta oss en tur til Tromsø. Ja, det gjør vi.

En time etter satt vi i bilen pakket for en helgetur til Tromsø. Første stopp ble Bergen by, hvor vi måtte kikke på kartet på hvor vi skulle kjøre. Ikke lenge etter var vi på veien igjen. Da vi ringte opp og spurte om vi kunne sove over ei natt eller to, bryter Hugo ut i telefonen: "Dåkker e creizy." Vi kjørte og kjørte. Timene ble lengre og lengre. Men humøret var oppe, ihvertfall hos noen av oss.

Natta kom, og Geir la seg til for å sove. Jeg satt å sang for å holde meg våken, mens Geir hadde fikset seg med sov-i-ro i ørene. Flaks for han. Vi kom til Trondheim, og Geir våknet. Sur og trøtt. "Me ska ikkje bare kjøre hjem igjen!?" Men neida, hadde vi bestemt oss for å reise til Tromsø, så skal vi til Tromsø. Jeg fikk Geir til å legge seg å sove igjen, og jeg kjørte videre.

Etter en stund våknet han igjen, bild og glad, klar for en dag i bil igjen. :)

"Nå er det bare ti timer igjen", brøt Geir ut. Ja, det var et høydepunkt i bilen. BARE ti timer igjen. Det nærmet seg skikkelig, og jeg kjente neste lukten av samer og kulde. Tenk, vi hadde snart lagt bak oss 30 timer i bil. Det kalles å teste ut tolmodighet, humør og det meste.

Vel oppe i Tromsø overrasket vi hele vennegjengen min på bibelskolen der oppe. Vi kom opp der de alle satt samlet. I stigende volum brøt de ut: "Ellen, Ellen, Ellen." Det var en ganske så artig opplevelse, selv om vi var ganske i ørska etter en så lang biltur. Seng hadde vi fikset oss hos min søster Katrine, og veien inn i drømmeland gikk fort.

Dagen etter, på søndagen, brukte vi dagen til å prate, treffe folk, gå på kretsmøte, spise god mat, og vi tok oss også et forfriskende bad i sjøen i snøvær, mens Katrine og resten av gjengen stod vinterkledd å så på. En fantastisk dag, med fantastiske folk.

Mandagen kom fort, og det var klart for hjemtur igjen. 30 timers hadde vi foran oss, og det var ingen vei tilbake. Vi måtte jo hjem igjen.

Vi kjørte til midt på natta, neste morning, og fant ut at vi skulle legges oss å sove i bilen noen timer. Jeg fryktet at jeg ville sovne inn, når jeg kjente på trøttheten min. Men etter fire timer var vi på veien igjen. Og tirsdagskvelden var vi på Bildøy igjen.

Livet er fint dere. ...når en kan være impulsiv.