Hvorfor blir menn ungkarer?

Mange menn ender opp som ungkarer. Ikke vet jeg enda når en offesielt blir stemplet som ungkar, men jeg vil tippe kanskje i 40-årene. Det vil si; om du er 25, så er det ingen vits å tenke stress.

Hvorfor blir menn ungkarer? Gir de opp for lett? Har de kanskje ikke behov for å dele indre tanker med andre? Holder det med venner for mange av dere?

Jeg tror alle har et behov for å dele livet med ei som er ulik en selv. Ikke en, som det ofte skjer i disse dager, for likheten kan bli for stor. En lærer så mye av hverandre, og ikke minst, en lærer seg selv å kjenne, tro det eller ei. Noe som dere kanskje ikke har kjennskap til, siden dere trolig har nok med å konsentrere dere om å bli kjent med henne.

Men hvorfor er det så mange som velger å bli ungkar? Eller er det mange som velger det? Hvor er dere kvinner? Kom frem! Menn trenger dere!

For dere menn som nærmer dere 30; pass på! Dere er nå så selvstendige, og har deres måte å leve på/gjøre ting på. Det vil derfor være enda mer krevende for dere å innrette dere til noe helt annet. Til en annen væremåte, tenkemåte, og ikke minst tenkemåte. Tanker har dere ofte for lite av, eller så sitter de fast et eller annet sted.

Det er kanskje her det skjer, det er her dere sliter. Dere klarer ikke gi slipp på noe, for å få noe tilbake. Forbedringer kan foretas!

Men husk; det er et håp langt der ute. Kanskje. Hvis dere for en gangs skyld vil gjøre tanken om til handling. Jeg vet dere kan.