Jobben er gjort

Jeg kommer til å savne mannen med avisen på morgningen. Jeg kommer til å savne de faste rutinene, med rensing av hamburgermaskin, rulling av baconpølser, og kutting av tomater. Jeg kommer til å savne godheten som vises da jeg kommer på jobb og løken allerede er kuttet opp, for min skyld. Jeg kommer til å savne mine kollegaer, som ikke bare er kollegaer, men også mine venner. Jeg kommer til å savne den kjekke mannen med fersk-varene. Jeg kommer til å savne postmannen. Jeg kommer til å savne den pratsomme ismannen, som alltid har alt for mye å fortelle. Skulle hatt en time fri så han fikk snakket ut. Jeg kommer til å savne sykkelturene opp og ned til statoil, men den gode musikken på øret, mens jeg skuer Guds fine natur. Jeg kommer til å savne statoil-lukten i klærne når jeg kommer hjem, som forteller meg at jeg er ferdig på jobb og kan nyte resten av dagen. Jeg kommer til å savne gleden som sprer seg da jeg får pluss i diff. da jeg har tatt oppgjøret i kassa. Jeg kommer til å savne de sure kundene som gikk smilende ut. Jeg kommer til å savne de faste kundene som spør om statoil-hverdagen. Jeg kommer til å savne den tørre humoren. Jeg kommer til å savne ukjente som kommer inn og minner meg på Gud midt i hverdagen. Og Gud vet hvem mine såkalte ukjente er. Jeg kommer til å savne mye etterhvert. Men det er godt å ha noen dager fri. Ihvertfall frem til høstferien.

Og dette fikk jeg gratulasjoner for. Cider, champangeglass, og super mix, fordi jeg er super. Det stod det ihvertfall i kortet. Litt av en tvilling jeg har. Takk. Det varmet en savn-ig person.