Sykkelheltinnen

I går begynte vi skole til vanlig tid; kvart over åtte. Siden jeg ikke har holdt på med så mye idrett i fortiden, og kondisjonen min ikke er på topp, tenkte jeg jeg skulle ta sykkelen til UIS til en forandring. Jeg visste ikke hvor langt det var, men det så langt ut når jeg kjørte strekningen dagen før. Så jeg planla å bruke ca halvannen time fra Randaberg.

Vekkeklokka ringte alt for tidlig, kl fem, og ble halv seks fikk jeg beina ut på gulvet. Tjue minutter etter var jeg på sykkelen, og nøyt faktisk turen selv om det var tidlig. Det var flott; soloppgang, helt stillt, bare meg selv og Gud.

Når jeg da omsider ankom UIS, og kikket på klokka var den blitt halv sju. Altså, det vil si at jeg brukte ca 40 minutt, og ikke halvannen time. Lurer på om jeg kanskje undervurderte min kondis litt for mye!?! Skolen var stengt. Alle bygg var stengt. Ingen folk. Bare et par vaskedamer var å se gjennom glassruten. Der tuslet jeg rundt, svett og god, med en brødskive i handa, og studerte det store kartet over UIS` forskjellige bygg. Så hvis du for eksempel skulle lure på hvor KA-bygget ligger, eller AR-hus ligger, tror jeg jeg skal ha oversikten.

Dette er meg i et nøtteskall - men til glede for andre. Episoden er visst ikke glemt siden i går av mine klassekammerater.

I ET