På hyttetur med litt action

På lørdagen som var, ble jeg vekket opp med et kyss på kinnet fra min kjære, som jeg ikke hadde sett på tre uker. Smilet var stort.

Vi lagde oss frokost, og pakket klart til hyttetur vi hadde planlagt. Vi hadde nemlig fått lov å låne en hytte av en eller annen Rasmus gjennom kjente, og sjekket adressen og veien til stedet. Bilen fylte vi opp, og kjørte etter retningen på kartet. Da vi nærmet oss, fant vi ikke husnummeret til denne Rasmus.Vi skjønte ikke helt hvor dét var blitt av, så vi stoppet og spurte noen. Flere ganger. Den ene gangen banket vi på et hvitt hus hvor det kom ut en pen dame med særegen sveis. Vi fortalte situasjonen, og det var akkurat som det gikk opp et lys for henne. "Åja, Rasmus. Han bor her i Nordsjøveien, og har en hytte litt lenger inne". Glad over å endelig ha funnet noen som visste veien prøvde vi å følge retningen. Men uten hell.

Vi hadde nå kjørt rundt i halvannen time, og jeg begynte å bli ganske utålmodig. Mørkt hadde det også blitt.

Med lite energi i kroppen, og null retningsans, ringte vi Geir(tvilling) for å høre om veien. Han hadde vært der før, og jeg vet ikke hvorfor vi ikke ringte tidligere. For han visste nemlig veien, og det var ikke der vi sto å kokkelurte. Neida, sånn ca en helt annen plass. Men hva er sjansen for det da, å finne en annen Rasmus, som bor i Nordsjøveien, og har en hytte ikke langt unna!?! Det er godt gjort.

Men vi klarte det til slutt, og finne huset til den riktige Rasmus. Men å finne hytta etterpå igjen ble plutselig også et problem. Vi hadde parkert bilen, og begynte å gå innover. Hytta skulle ligge hundre meter ifra, og var lett å se. Greit, jeg har dårlig syn, men ikke så dårlig syn. Der gikk vi inne i skogen sent en lørdagskveld, med bagasje på ryggen, og prøve alle mulige stier. Der og da var det ikke komisk, heller irriterende og kaldt, men nå kan jeg le av det. Vi fant også hytta til slutt, etter å ha ringt og mast på Geir ørten ganger.

Hytteturen ble fantastisk! Med herlig vær, varme i ovnen, god mat, gitar og sang, yatzy(som jeg vant overlegent i, begge gangene), og en herlig gutt ved navnet Espen, gjorde det ikke noe om vi måtte streve litt for å finne denne hytta.

Foto: Espen Foss

Foto: Espen Foss

Foto: Espen Foss