På mandag smørte vi skiene(eller satte på fellene) og satte kursen vekk fra byen og befolkningen - nærmere bestemt i Sirdalsheimen. Været var grått og ekkelt, men smilet var på plass, og det er alt en trenger...
Etter 5 timer, på en snittfart på 3,7km/t, kom vi frem til den første hytta - Taumevatn. Her fikk vi en seng å sove i, mat lagde vi, og sosial stemning var det. Rett og slett koselig. Jeg for min del måtte bruke deler av kvelden til å fikse gnagsårene/blemmene jeg hadde fikset meg i løpet av dagen.
nye muligheter, nye sår-gnag!
Det ser ganske så vindstille og koselig ut her på bildet, men halvveis på turen blåste det opp. En kald og sur vind tok oss igjen, og vi måtte søke ly bak en hytte for å få i oss noe spiselig.
Fra dette koselig bilde av Katrine, til hyttebilde - mellom disse bildene hadde jeg ikke sjans til å ta bilder, for da blåste det opp til storm, og vi klarte akkurat å komme oss inn på hytta før det blåste som værst! :) Rett etter kom en annen gruppe også, og joinet oss i hytta.
Vel framme på Storevatn ble det kortspill, yatzy, og andre triks... og litt kortspill til, og enda litt kortspill. Sa jeg kortspill!?! Ja, vi spilte kortspill. For vi ble nemlig sittende på denne hytta pga stormen, og kom oss ingen vei. Vi skulle jo egntlig ut å grave snøhule, og sove i den, men det ble ingenting av...
...Midt i stormen utenfor hytta fant vi mobildekning. Jippi! Her sto vi på rekke og rad, men hver våres mobil.
Etter noen, ekstremt mange, timer med kortspill, ble vi litt mer kreative... Vi fant ut av vi skulle ut å ake. Det er den gøyeste aketuren jeg har hatt i mitt liv! På toppen av fjellet, med søppelsekker, og storm i vindkastene, suste vi nedover i kanonfart! :D
...Stormen hadde enda ikke gitt seg den fjerde dagen, men da fant vi ut av at vi burde komme oss hjem likevel. Så vi plastret gnagsår, spente på oss skiene, og gikk en todagers-tur på fem timer. FEM timer. Bra eller!?!
Jeg vet ikke om det var fordi jeg gikk seint, eller om det var fordi jeg klarte å holde gruppen samlet, eller om det var fordi jeg gikk seint og derfor klarte å holde gruppen samlet - men jeg fikk ihvertfall beskjed om å gå fremst og lede gruppen. Jeg trosset gnagsårene og gasset på.
Masse smil og latter på turen!
Det var en fantastisk tur på alle vis. Alle målene på turen(som snøhulegraving, og soving ute) ble ikke gjennomført, men vi gjennomførte turen og det er det viktigste! Det var ekstremt hardt og tungt å gå til tider, det skal jeg innrømme, og tårene kunne ha kommet, men det var sånn jeg håpet på at det skulle bli. Så; en uforglemmelig toppers tur, flotte folk, og god stemning! :D
No comments:
Post a Comment